Hopp til innhold
Kostnaden

Når såret allerede er infisert, er det for sent å forebygge

Mennesker som lider av kroniske sår eller komplikasjoner fra akutte sår, påvirkes på flere forskjellige måter. Smerte, angst og depresjon har blitt rapportert, i likhet med opplevde begrensninger på grunn av hyppige bandasjebytter. Plagsomme symptomer, f.eks. sårsekresjon og lukt, kan føre til isolering. I en del tilfeller er det også en økonomisk belastning for disse menneskene med tanke på reisekostnader, sykefravær og kostnader ved bandasje og kompresjonsbehandling.

De menneskelige og økonomiske kostnadene for postoperative sårinfeksjoner

Postoperative infeksjoner (SSI) er et stort helseproblem over hele verden. Sårinfeksjoner er en vanlig postoperativ komplikasjon ved f.eks. vaskulær-, obstetrikk-, gyn-, buk-, thorax- og kardiovaskulær kirurgi. Det forlenger sykehusinnleggelsen og bidrar signifikant til økt sykelighet og dødlighet.[1]Vis referanseinformasjon [2]Vis referanseinformasjon

Postoperative sårinfeksjoner som knyttes til den voksende antibiotikaresistensen, har også blitt en utfordring for helsevesenet i hele verden.

De menneskelige og økonomiske kostnadene for kroniske sår

De fleste kroniske sår er forbundet med ischemi, diabetes mellitus, venøs insuffsiens eller trykk. Dette utgjør et helseproblem med inngripende konsekvenser i livskvalitet hos pasientene. Det leder også til store kostnader både for helsevesenet og samfunnet.

Kroniske sår står for ca 2-4 % av helsebudsjettet.[7]Vis referanseinformasjon Kostnader relatert til behandling, f.eks. til bandasjer, -utgjør kun en liten del av totalkostnaden. Behandlingskostnadene øker vesentlig med sårets alvorlighetsgrad. Dette påvirkes ofte av sårkomplikasjoner (f.eks. lokal eller systemisk infeksjon). Infeksjoner forsinker sårtilhelingen og kan lede til sykehusinnleggelse.

* Diabetic Foot online (Åpnes i ny fane)

Referanser

  1. WHO. 2011. Report on the burden of endemic health care-associated infection worldwide. Geneva: World Health Organization.

    Ekstern lenke til referanse1 (Åpnes i ny fane) Tilbake
  2. European Centre for Disease Prevention and Control. 2013. Point prevalence survey of healthcare-associated infections and antimicrobial use in European acute care hospitals. Stockholm: ECDC.

    Ekstern lenke til referanse2 (Åpnes i ny fane) Tilbake
  3. Joint Commission Center for Transforming Healthcare. 2020. Surgical Site infections. Joint Commission Center for Transforming Healthcare.

    Tilbake
  4. Leaper DJ, van Goor H, et al. 2004. Surgical site infection – a European perspective of incidence and economic burden. Int Wound J. 1(4):247–273.

    Ekstern lenke til referanse4 (Åpnes i ny fane) Tilbake
  5. European Centre for Disease Prevention and Control. 2013. Point prevalence survey of healthcare-associated infections and antimicrobial use in European acute care hospitals. Stockholm: ECDC.

    Ekstern lenke til referanse5 (Åpnes i ny fane) Tilbake
  6. Leaper DJ, van Goor H, et al. 2004. Surgical site infection – a European perspective of incidence and economic burden. Int Wound J. 1(4):247–273.

    Ekstern lenke til referanse6 (Åpnes i ny fane) Tilbake
  7. Posnett J, Gottrup F, et al. 2009. The resource impact of wounds on healthcare providers in Europe. J Wound Care. 18(4):154-161.

    Ekstern lenke til referanse7 (Åpnes i ny fane) Tilbake